Kommersielt oppdrag: B-Woods installasjoner hos Chitra House

Gikk du glipp av første del av denne bloggposten, finner du den her: B-Wood – produksjon og headshots.

fotograf-i-oslo-kommersiell-fotograf.jpg

Dag to av dette oppdraget innebar å fotografere installasjonene B-Wood har gjort hos Chitra House på Fornebu. Hovedverket er et fantastisk meditasjonsrom – helt i toppen av det makeløse bygget. I tillegg til å vise installasjonene gjennom mer tradisjonelt interiørfoto, valgte vi å ta et raskt gruppebilde med gutta i B-Wood sittende i meditasjonsrommet.

kommersiell-fotograf-oslo.jpg

Jeg satte opp to paraplyer med hver sin speedlight, slik at jeg individuelt kunne balansere hovedlyset og skyggetettheten mot det tilgjengelige lyset som strømmet inn fra oven og langs gulvet. Vi tok noen raske, uformelle bilder av rommets skapere før de fikk reise tilbake til Høvik.

Et tips til alle som vil prøve seg på interiørfotografering, er å legge igjen de aller videste objektivene hjemme. Jo videre objektiv du bruker, jo mer øker den opplevde avstanden mellom objekter i ulik avstand fra linsen. Det er denne effekten landskapsfotografer ofte benytter når de vil fremheve de majestetiske proporsjonene i ville, vestlandske fjellformasjoner. Forenklet kan man si at et vidvinkelobjektiv ekspanderer, mens et teleobjektiv komprimerer avstandene i bildet.

Innen eiendomsfoto har denne effekten blitt (mis)brukt i utstrakt grad når mandatet har vært å fremstille rommet så stort, snarere enn så fordelaktig som mulig. Dette har heldigvis forandret seg mye de senere årene, og det er nå langt vanligere for eiendomsfotografer å benytte drahjelpen boligens styling gir, enn på refleks å trekke frem ultravidvinkelen.

Selv bruker jeg for det meste tre fastobjektiver til interiørfoto: 24mm, 35mm og 50mm. Er rommet stort nok til at jeg slipper unna med 35mm, foretrekker jeg å bruke denne. 50mm trekker jeg frem til detaljbilder, mens 24mm er utmerket når det blir for trangt for min trofaste 35mm.

Et annet tips er å ta tre eksponeringer av hvert motiv. En der bildet som helhet ser bra ut, men hvor du tillater at de lyseste og mørkeste områdene eventuelt blir helt hvite/sorte. Deretter tar du en overeksponering for å fange detaljene i de mørkeste områdene, og en tilsvarende undereksponering for de overeksponerte områdene i hovedbildet. Gjør du dette, har du nok informasjon til enkelt å jevne ut bildet under etterarbeidet.

I tillegg til dette pleier jeg alltid å ta en eksponering der jeg balanserer det eksisterende lyset med lyset fra et par blitser. Jeg eksponerer da slik at ingen viktige detaljer blir borte i et hav av overeksponering, og lar blitsene ta seg av områdene som dermed blir tungt undereksponerte. Dette bildet kunne i mange tilfeller vært brukt så å si rett ut av kameraet, men jeg foretrekker alltid å blande bildeinformasjon fra alle fire eksponeringer (eller flere dersom rommet krever det) for bedre å gjengi måten jeg så rommet med øynene da jeg var der.